Oi, se det! Da var tiden endelig her. Den tiden jeg lenge har gruet meg til, gledet meg til, vært redd for og som jeg har hatt store forventinger til. Om bare få dager, når koffertene er pakket (og lukket), vil jeg være på vei til Barcelona, klar for å bygge broer. Du lurer kanskje på hva dette "brobygger"-greiene er for noe, kanskje ikke, men "frykt ikke", jeg skal fortelle uansett.
Dette året skal jeg som deltager på NMS' ettåringsprogram Ucrew jobbe med innvandrere fra Nord-Afrika i Spania - og det er her brobyggingen kommer inn i bildet. Jeg og min team mate Julie (tidligere kollega fra DNK og nåværende bestevennine) skal jobbe på to sentre i Barcolona som heter Puente. Puente betyr "bro", og målet med senterene er å bygge bro mellom de Nord-Afrikanske innvandrerne og den spanske befolkningen. Dette gjøres blant annet gjennom ulike kurs, fritidsaktiviteter, språkopplæring og idrett. Det er dette vi skal bidra med. I tillegg skal vi også være med å hjelpe til i byens eneste arabiske kirke. Forhåpentligvis kan vi også være med å bygge broer mellom mennesker og Gud!
Forbredelser og kultursjokk
I skrivende stund har vi allerede vært halvannen uke på Hald Internasjonale senter. Dette har vært spennende og intense dager. Jeg syns det var utfordrende da jeg kom, at jeg skulle være på Hald i hele to uker! Jeg var virkelig bare innstilt på å reise til Barcelona. Men jeg forstod raskt at dagene på Hald ville bli gull verdt! Her har jeg fått en smakebit på hvordan det vil bli å møte mennesker fra andre land og kulturer, hvordan det er å måtte snakke et annet språk hver dag, og hvordan det er å forholde seg til helt andre måltidstider. Det kan være utfordrende! Og kultursjokket kom allerede dag 2! Men nå føler jeg meg bedre utrustet til de utfordringene som vil møte meg i Spania. Det har også vært utrustende å være med de andre Ucrew-deltagerne! Jeg er virkelig stolt av å være en del av NMS` Ucrew!
...men, jeg er ikke kalt til Spania!
Her på Hald er det mange som snakker om at de føler seg kalt til å reise ut i Europa. Det gjorde ikke jeg! Jeg kjente at jeg trengte en pause etter tre år på teologistudiet. Tre år på Ansgar teologiske høgskole har virkelig gjort inntrykk på meg. Jeg har måttet analysert, vurdert og nærmest dissikert min egen tro. Det har vært krevende. Jeg tror nesten ikke det er mulig å komme gjennom uten at gudsbilde og selvbilde preges. Jeg kjente derfor at jeg trenger et år til å plassere tanker om tro og tvil, og til å lytte til Pappa Gud, ikke bare Theos som jeg leser om i lærerbøkene. For det jeg er kalt til er jo å være sammen meg Gud (jf. 1.Kor 1,9), og det kan man heldigvis gjøre i Spania også! Så ja, jeg opplever at Gud sender meg til Spania, men først og fremst så tror jeg han KALLER til
F E L L E S S K A P med Han som har skapt meg og som elsker meg!
"Gud er trofast, han som har kalt dere til fellesskap med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre".(1.Kor 1,9).
English: I will probably write this blog in Norwegian, but feel free to contact me if you want a recap in english!