Gyldne øyeblikk i bagasjen

Om en uke går jeg inn i det som blir min siste måned som ucrewer i Barcelona. Det kjennes både godt å komme hjem til Norge, men det blir veldig vemodig å skulle reise fra venner og "familie" her. Heldigvis tar jeg med meg mange gyldne øyeblikk og viktige erfaringer i bagasjen hjem.

Gyldne øyeblikk

Livet i et annet land er virkelig ikke bare lett. Jeg husker jeg satt i sofaen lille julaften og var litt smirritert på alle de voksne jeg kjente som hadde bodd i utlandet. Alle hadde snakket om hvor fantastisk det var, men nesten INGEN hadde sagt noe om at det kan være skikkelig dritt til tider. For min erfaring er at det kan det! That being said, dette året har også vært fylt med en hel haug gyldne øyeblikk. Det kan være latterkrampe med gode kollegaer, besøk av familie og venner, ha en god undervisningstime, en fantastisk dag på stranda, oppdage en ny takterrasse, få en klem av et barn eller å ha gode samtaler med venner og kollegaer. Siden sist er det følgende gyldne øyeblikk som har vært ekstra tydelige.

Puertas Abiertas

To dager i uka jobber jeg i Mataro, en by en times togtur fra Barcelona sentrum. Her underviser jeg engelsk, teater og kor. Rett før påske arrangerte vi åpne dører på senteret. Da inviterte vi alle foreldrene til å komme til en oppvisning. Barna hadde laget kunstutstilling og jeg hadde lært bort flere engelske sanger og en dans. Dette skulle barna vise. Det var mange stolte mennesker i samme rom den dagen. Barna strålte og naila både dans, melodi og tekst. Mødrene som aldri har lært engelsk hørte med stolthet på barna som sang på engelsk. Og jeg var stollt! For jeg visste at jeg hadde lært dem dette. Ettersom jeg ikke kunne spansk da jeg kom har det vært frustrerende og utfordrende å skulle undervise på spansk. Men da fikk jeg se reslutatet av arbeidet vi hadde gjort.

Majaja

To dager i uka går Lisa Børud på full guffe på senteret i Barcelona. Da er det barnepass. Fire jenter mellom ett og tre år som danser til de fengende rytmene. Det er god stemning, men slik har det ikke alltid vært.

I starten var det mye tårer og snørr (et av de første ordene jeg lærte på spansk var faktisk snørr) og de hadde ingen tillitt til oss. Men det har vært en fryd å se jentene åpne seg mer opp og bli tryggere for hver gang. Jeg husker første gang jeg hørte de le, første gang mor kunne forlate rommet uten tårer og første gang de kom løpende mot meg da jeg kom på jobb. Her om dagen skulle jeg på do,og mens jeg går nedover gangen hører jeg små skritt komme løpende etter meg. Jeg snur meg og ser en liten jente komme løpende med armene strekt ut mot meg også sier hun "Majaja" (Maria). Det var første gang hun sa navnet mitt. Det var virkelig et gyldent øyeblikk.

Erre her det er party?

En forskjell mellom Norge og Spania er at de feirer absolutt ALT! Det er stadig vekk fridager til minne om en eller annen helgen. Siden forrige gang er det flere dager og høytider som har blitt feiret .

Diada de Sant Jordi

(...) eller St. Georg som han heter på norsk (tror jeg). Må innrømme at jeg ikke helt har fulgt med i historietimen, men han ble altså kjendis (eller helgen da) fordi han drepte en drage som trua en by og redda en prinsesse, tror jeg. Uansett, Diada de Sant Jordi, kalles også rosene og bøkenes dag. Og den feires litt som valentinsdag, men heldigvis er det ikke bare romantisk kjærlighet som feires denne dagen. Tradisjonen var at jentene fikk roser og guttene fikk bøker. Denne dagen er altså byen FULL av mennesker, roser og boder som selger bøker. En fin dag som tilbringes med familie og venner. og ja, jeg fikk en rose! ;)

Semana santa (påske)

Også de mer tradisjonelle høytidene (eks. jul og påske) feires annerledes enn i Norge. Da påsken kom hoppet jeg og Julie på et hurtigtog (var stas å kjøre sååå fort) til Granada, en nydelig by helt sør i landet. Her hadde vi noen FANTASTISKE dager! Vi så på de kjente påskeprosesjone. De var fine og lange, dro på katolsk messe. Der snakka de uforståelig og kyssa det som skal ha vært en del av Jesu kors. Men Granada er ikke bare spennende i påska. Det er en by med sterk kulturarv. Det er for eksempel fra denne delen av Spania flamencoen kommer fra. Det var vakkert og sterkt å se på. Byen var også under islamsk kongedømme i ove 700 år. Derfor er mye av arkitekturen også preget av islamsk kultur. Dette ville vi se nærmere på, så da ble det ei litta tur til Alhambra. I mellom all påskefeiring og sightseen fikk vi spise masse god og billig tapas og jeg fikk smake blekksprut for første (og siste) gang. Vi fikk også hvilt. Vi var alle enige om at det hadde vært en fin tur! Anbefaling om påskefeiring i Granada er herved gitt!

17. mai

Og appropos party, for ikke så få dager siden feiret vi 17. mai. Det er jo så klart ikke en spesiell dato her, men det hindret ikke Julie og meg fraå gjøre den helt spesiell. Vi disket opp med 17. mai frokost for kollegaer og 17.mai - fest for venner på kvelden etter jobb. Fra høytalerne strømmet norske hits og nasjonalistiske hymner og på bordet var alles skåler fylt med is. Og alle måtte svare på spørsmål om vinmonopolet, janteloven og valutta i vår selvlagde quiz. Tradisjonen tro ble det også selvsagt 17.mai tog (til naboenes frustrasjon) og potetløp der vår venninne fra USA gikk av med seieren... Beste 17.mai på lenge.