Despedida (Farvel)
I løpet av de siste ukene har jeg lært meg et nytt ord på spansk - despedida. Det betyr farvel. For nå er altså livet som ettåring i Barcelona over og de siste ukene har jeg hatt mange avskjeder. De har vært fine og fylt av gode og varme ord. Det er ikke mange timene siden hjulene på flyet traff norsk jord. Og i det øyeblikket kunne jeg ikke annet enn å gråte, av sorg over det som er over, men også av takknemlighet for alt det jeg har fått.
Her er noen glimt fra den siste uken, fylt av despedidaer, pakking og reising.
ٱلْـحَـمْـدُ للهِ Al-ḥamdu lil-lāh
Al-ḥamdu lil-lāh is an Arabic Phrase meaning "praise be to God", sometimes translated as "thank God.
- Ordet som best oppsummerer dette året. For de siste ti månedene har vært fylt av vill glede, sorg, frustrasjon, ensomhet, nærhet, læring, vekst, næring, mestring, feiling, latter, gråt, vakre og støttende mennesker, barn jeg har blitt glad i, venner, en ny familie, velkomster og avskjeder.
Derfor vil jeg oppsummere dette året med det arabiske ordet Al-ḥamdu lil-lāh.
Men det var ingen selvfølge at det var jeg som skulle dra
For ti måneder siden satt jeg i Norge og gråt. Jeg visste at jeg om få dager skulle jeg reise til Barcelona. Det var bare et problem. Jeg ville ikke dra. Og det var flere grunner til det.
1. Jeg har flyskrekk
Ikke"flyskrekk", men FLYSKREKK! Hver gang jeg går på et fly, tror jeg at jeg skal dø. Og jeg er hun som trykker på pling-knappen for å spørre flyvertinnen hvorfor vi svingte nå. Jeg visste at for å komme meg til Spania måtte jeg møte en av mine største frykter - å fly. Det visste jeg ikke om jeg ville komme til å klare.
2. Jeg kunne ikke et ord spansk.
PÅ skolen lærte jeg tysk, men jeg kan ikke tysk, for å lære språk er ikke min gave her i livet. Og etter å slitt seg gjennom tysk, latin, gresk og hebraisk i løpet av de siste årene som elev, kjente jeg at å lære nok et språk ville bli en utfordring.
og den siste - og kanskje viktigste grunnen...
3. Jeg sliter en del med angst
For meg fungerer angsten sånn at ting som er helt vanlig og uproblematisk for andre, kan være svært utfordrende for meg - for eksempel å gå på kino. Og når det er forandringer i livet, for eksempel ved ferier eller flyttinger, blir angsten enda verre.
Å flytte til et annet land er en ganske stor forandring, og jeg hadde ingen garanti for om det kom til gå bra.
Alle disse grunnene gjorde at jeg ikke ville dra. Men samtidig visste jeg at dette året kunne bli viktig. For hele livet mitt har jeg vært aktiv i kirka. Jeg har jobbet der, og jeg hadde glemt at Gud først og fremst er Far, ikke arbeidsgiver. Og jeg visste at jeg trengte tid og distanse for å oppdage på nytt hvem Gud er.
Denne dagen for ti måneder siden satt jeg altså og kjempet jeg med meg selv. Skulle jeg dra, eller skulle jeg ikke? Men så fikk jeg plutselig en tanke om å lese Jer. 29.11-14 i The Message versjonen (en tolkning gjengitt på moderne hverdagsspråk). Det stod følgende:
I’ll show up and take care of you as I promised and bring you back home. I know what I’m doing. I have it all planned out—plans to take care of you, not abandon you, plans to give you the future you hope for.
“When you call on me, when you come and pray to me, I’ll listen.
1 When you come looking for me, you’ll find me.
“Yes, when you get serious about finding me and want it more than anything else, I’ll make sure you won’t be disappointed.”
Disse ordene gav meg det motet jeg trengte for å reise til Spania. Og disse ordene er også det som har blitt mitt vitnesbyrd. For alt det som Gud lovet, det har han også holdt. Jeg har fått oppleve at han "showed up", og at jeg på nytt fikk oppdage hvem han er, og at han ALDRI forlater meg. Det er hvem Gud er og han forandrer seg aldri.
Flyskrekken har jeg ennå, men angsten er nesten borte. Og ja, jeg lærte meg spansk. Og derfor, både på grunn av alle opplevelsene i nytt land, og at jeg har fått oppleve en Gud som har båret meg gjennom et utfordrende og flott år kan jeg ikke annet enn å si:
- Al-ḥamdu lil-lāh
