De to siste månedene har fløyet forbi! Jeg har opplevd utrolig mye. Det er deilig å ha funnet en rytme på hverdagen som fungerer, og jeg får i større grad til å sjonglere jobb, venner, fritid og hvile. Det er også deilig å kjenne at spårket stadig blir bedre. Nå forstår jeg ofte hvis folk snakker til meg og jeg kan ha samtaler på et litt dypere nivå enn: Qual es tu comida favorita (Hva er favorittmaten din)? Det er deilig og det blir lettere å bli kjent med folk. Jeg har fremdeles mye å lære, men det er deilig å kjenne at det går fremover.
Litt som å være på fjelltur
Jeg får ofte spørsmål om hvordan det er å jobbe og bo i utlandet som det vi gjør her. Jeg tror det best kan oppsummeres med at er litt som å være på fjelltur. Jeg er nemlig veldig glad i fjellet og det er fantastisk å være på fjelltur, særlig med gode venner! Da blir man gjerne bedre kjent, for enten prater man (og da kan man få mange fine samtaler) eller man kan gå i stillhet og bare nyte utsikten. Men alle som har gått en fjelltur vet at det også kan være slitsomt. For noen partier er bare ekstra bratte. Men slitet og strevet blir fort glemt når man kommer på toppen og kan nyte utsikten. Fjelltur er både utfordrende og vakkert! Og slik har livet så langt i Barcelona vært - utfordrende og vakkert! Noen perioder har vært ekstra krevende, slik som sånne bratte partier i fjellet, mens andre perioder har vært fantastiske, men alt - med godt selskap jeg har fått blitt bedre kjent med. Jeg er takknemlig for tiden her.
Hverdag ≠ rutine
Så, hverdagen her går sin gang. Hverdagen er fulle av barnepass, undervisning, spansktimer, smil, latter, snørr-tørking, pendling, gode samtaler, frustrasjon, gleder, hjemlengsel og glede over å være på rett sted. Likevel skjer det ofte ting som gjør at hverdagen aldri blir rutine. Det kan skyldes jobb eller sosiale happeninger - eksempel, som da vi feiret thanksgiving med staben. Det kan også være ulike eventer med kriken. For eksempel var vi med kirka og sang for pensjonerte nonner. De er gamle og har ikke mye besøk så det ble en velsignelse for alle. Og for ikke lenge siden var vi med på en event for konverterte muslimer og hver fredag har vi art-terapy for kvinnene på senterene. Det er virkelig fint og sterkt og få høre og dele livshistorier. Hverdagen brytes også opp av besøk fra team eller fra famile og venner i Norge. Det er veldig koselig! Jeg har begynt å skjønne at hverdagslivet her i Spania er med flytende enn livet i Norge og at det ikke er rutiner, men ulike hendelser som utgjør hverdagen.
En del av et større fellesskap
Noe av det jeg liker med arbeidet her, er at det minner meg på at vi er en del av et større felleskap – et fellesskap av troende over hele verden. Bare i teamet jeg jobber med er vi misjonærer fra 6 land. Vi er vokst opp i menigheter med ulikt trosuttrykk og teologi. Likevel er enhet mulig fordi vi samles rundt det samme – Jesus – som vi ønsker å tjene og etterfølge og som vi alle har opplevd at har kalt oss til å jobbe og bo i Barcelona.
Ofte får vi besøk fra misjonærer eller team fra andre land som enten vil se hvordan vi driver arbeidet i Puente eller som vil være med og bidra. Besøk fra andre land åpner alltid opp for gode samtaler og nye perspektiver. Det er spennende å se hvordan Gud kan bruke arbeidet vårt til å snakke til mennesker som besøker oss. Det er alltid inspirerende og oppmuntrende med besøk. Det minner meg alltid på at jeg er en del av et verdensvidt fellesskap og det kan være godt!
Hei hå, nå er det jul igjen!
Og plutselig var det jul! Det har vært spennende og fint og opplevde en annerledes advents- og juletid. For katalansk juletid er litt annerledes enn den norske. For eksempel er det ikke julaften som er den "store dagen", men hellige tre kongers dag 6. januar. Derfor har vi i stua vår en "adventskalender" som begynner 14. Desember, og har luker til 6. Januar. Denne dagen teller barna ned til for da kommer de vise menn med gaver til barna. En annen tradisjon er å ha en caga tió (på bildet). Navnet betyr bæsjende trestokk. Den må behandles pent helt frem til jul, koses med og mates, men når det blir jul slår de løs på den mens de synger en fast sang. Da bæsjer den godteri og gaver.
Men jula ble fin. At julaften ikke er så ”big deal” merket vi godt. Jeg og Julie begynte dagen med gaveutveksling på stranda. Da var det som en helt vanlig dag. Men julaften ble fin og ble
feiret med venner av oss. Livet i Barcelona er generelt ganske tranquila (rolig). Dette gjelder også på julaften. Mens vi i Norge står på kjøkkenet hele dagen og stresser for å ha alt klart når gjestene kommer, er det ikke slik her. Vi kom halv syv og da stod vertene og lagde julematen. Halv elleve satt vi oss til bords.
Første juledag feiret vi sammen med teamet vi jobber med. De er litt som familien vår, så det var skikkelig hyggelig og avslappende! Vi fikk egyptisk og argentinsk mat og det smakte himmelsk! En annerledes og fin jul! Romjultiden har vært fylt av besøk og nyttårsaften skal feires med venner fra Norge og Spania, god mat og druespising (katalansk tradisjon å spise druer når klokka slår tolv).
Mot til å våge å ta i mot
Å ha vært i et annet land og vært en del av en annen kultur har gjort noe med synet mitt på det som skjedde i en Betlehem for over 2000 år siden. Julefortellingen er kompleks og formidler mange budskap. Dette året har jeg lært mye om å "bli tatt i mot" og å våge og være den andre hjelper.
Da jeg kom hit, kunne jeg ikke mye spårk og jeg har vært helt avhengig av andre menneskers hjelp og gjestfrihet for å trives. Jeg er utrolig taknemmelig for ungdommene i menigheten som har invitert meg med på alt selv om jeg ikke har gjort noe annet enn å sitte der, eller dama som inviterte meg på middag og spansk-trening da bibelgruppa vi går i ble avlyst - og alle andre som "har tatt meg i mot". Samtidig har det vært utfordrende å være den som må ta i mot andres hjelp. For jeg har trengt mye hjelp for å forstå og komme inn i en ny kultur. Derfor har budskapet om Gud som ble et menneske som var avhengig av å bli tatt imot og andres hjelp inspirert og oppmuntret meg dette året.
Jeg er en av de som har nyttårsforsetter og jeg ønsker meg for det nye året mot til å våge å ta i mot og når jeg kommer hjem til Norge, ønsker jeg å være en som hjelper.
Ønsker alle venner og kjente et godt nytt år!