En ikke helt perfekt start
Nå har vi vært her i en hel halv uke - og noen dager. Det er nemlig bare fem dager siden jeg våknet jeg en klump i magen. For nå var dagen her da jeg skulle dra fra alle nære og kjære, alt kjent og trygt til et land med nye mennesker, steder og lukter, et nytt spåk og en ny kultur. Jeg både gledet og gruet meg. Etter en litt for lang flytur med litt for mye turbulens var vi endelig framme i Barcelona!!! Etter litt trøbbel med bagasjen, kom vi oss endelig frem til leilighetene våre. Det var godt! Leiligheten er fin og rommet er hyggelig! :) Litt nedtur var det likevel at hun som åpnet døra nærmest bare pekte på rommet mitt, for så og gå å legge seg. Jeg skjønner det jo, for det var midt på natta, men jeg kan ærlig innrømme at jeg kjente meg fryktelig alene der jeg satt på et nytt rom, i en ny leilighet, i en ny by, i nytt land...
Da jeg våknet dagen etterpå var leiligheten tom. Jeg visste ikke hvem de andre jeg skulle dele den med var, ikke hvor de var, eller hvor jeg var, og ikke hvor nøkkelen til leiligheten var... Det var med andre ord ikke den helt beste starten. Men det ordnet seg, og nå kjennes allerede leiligheten som hjemme!
Den første dagen bestemte vi oss for å området vi skal bo. Vi hadde egentlig tenkt at kontaktpersonen vår skulle vise oss litt rundt og sånt, men siden vi ikke hørte noe fra henne, bestemte vi oss for å finne ut av ting på egen hånd. Vi tok beina fatt og vandret rundt i nabolaget. Til slutt endte vi opp på en koselig og intim mexicansk restaurant. Heldigvis for oss, kunne ikke de som jobbet der så mye engelsk, så da fikk vi en god mulighet til å praktisere spansken vår. Det gikk nesten bra. :)
Søndag = kirke
Søndagen kom og etter noen rolige dager som turister på ferie, innså vi at vi kanskje burde sette opp giret litt. Ettersom jeg er soldat i Frelsesarmeen i Oslo, var jeg nyskjerrig på å sjekke ut hvordan Frelsesarmeen i Barcelona så ut. Jeg fikk med med Julie og sammen dro til andre siden av byen (neida) for å dra på gudstjeneste der! Det ble en interessant og hyggelig opplevelse. Til forskjell fra Frelsesarmeen som fort kan bli litt mye eldre folk og gamle krigssanger, lignet ikke dette i det hele tatt. Her bestod menigheten av 20-30 unge (noen få over 50) mennesker. De fleste var latinamerikanere så sånn sett kan man jo si at jeg glei rett inn. Istedenfor hornmusikk og piano var det gitar og trommer og moderne lovsang. Det var gøy og alle sang av hjertens lyst. Makan til allsang er det lenge siden jeg har vært med på! De delte vitnesbyrd med hverandre og etter gudstjenesten satt de fleste igjen for å drikke kirkekaffe, eller ja, spise den. For heller ikke kirkekaffen var som den jeg var vant til. Istedenfor gode, eller mindre gode, kaker var det her disket opp til full middag. Vi ble tatt godt i mot og de fleste snakket med oss. Det ble en god anledning til å øve på spansk.
Etter dette møtet, dro vi videre til møtet vårt med vår nye kontakperson. Hun kom for sent, så da fikk vi lært litt om spanish time, som er at man som oftest gjerne kommer ca 15 min etter avtalt tid. Av henne fikk vi en del info om hvor vi skal jobbe og litt annen info det kan være fint å ha! En ting vi ikke hadde tenkt på var kleskode på jobb. Ettersom vi skal jobbe i et nokså konservativt muslimsk miljø var det noen regler for klær. Vi fant fort ut av vi måtte på shopping...
Så var det endelig tid for å besøke den arabiske kirken vi skal tjenestegjøre i dette året. Her er det ”arabic time” som gjelder som betyr at ting stort sett starter 30-60 min etter det klokkeslettet som er gitt som startpunkt. Så etter å ha ventet over en time, begynte gudstjenesten. Kirka har ikke så mange medlemmer, men det virker som om de som er her, er gode venner. Vi forstod fort at i Spania, så hilser man på alle når man kommer. Det er ikke innafor å ta en felles ”hei” til de som er i rommet. Hver person skal kysses en gang på hver kinn. Folka i den arabiske kirken var hyggelige, men ikke så lett å connecte med fordi de stort sett hele tiden snakket sammen på arabisk. Innser at jeg må lære meg litt etter hvert.
Da vi kom hjem den dagen var vi ganske slitne. Hele dagen hadde vi måttet forholde oss til norsk, engelsk, spansk og arabisk. Da går det litt i surr inni der...
Noen erfaringer rikere og opplevelser rikere
VI har ennå ikke vært her en uke, men vi har allerede rukket å gjøre oss noen "erfaringer".
Folk her er interessert i fotball... I bilen på vei til leiligheten, forteller Guillermo om noen han kjenner som eier et hus. "And their neighbour is Messi", sier han.. Jeg sitter i baksetet og hører ikke så godt hva han sier, og oppfatter "messy" (altså rotete) og svarer "oh, do they argue a lot?" -- 2
Det kan være lurt å finne ut hvor store porsjonene er før man bestiller. På den meksikanske resturanten bestilte vi to porsjoner nachos (en til hver av oss). Dama som tok bestillingen prøvde å si noe vi ikke helt oppfattet, men i ettertid skjønte vi at hun hadde prøvd å si at en porsjon var mer enn nok. For å si det sånn - vi ble gode og mette --
I Spania har de andre løsninger enn oss i butikker og det er ikke alltid like lett å forstå hvordan ting fungerer. Det beste øyeblikket var da vi bare ikke klarte å kjøpe rundtsykker fordi vi virkelig ikke forstod hvordan vi kunne få dem ut av skapet de var i – Det ordnet seg til slutt.
Folk tror at jeg kan spansk. Det er jo kanskje ikke så rart ettersom jeg er født i Colombia, og ser sånn ut. Så når vi er butikker henvender de ansatte seg som oftest til meg. Det hele toppet seg da jeg fikk meny på spansk, mens Julie fikk på engelsk.
Stille før stormen
De siste dagene har gått med til å gjøre innkjøp av diverse ting vi har trengt, være turister og bare finne seg til rette. Vi har ennå ikke blitt kjent med så mange, fordi de vi jobber med er så travle, så Julie og jeg har stort sett vært for oss selv. Det har vært veldig hyggelig det, vi har opplevd mye morsomt, og det er fantastisk å ha en så god venn man kan dele gleder og bekymringer med.
Dagene er veldig rolige og jeg kjenner at det blir godt å begynne å jobbe og å få en rytme på ting igjen! Nå nyter vi de siste rolige dagene før det braker løs med hverdag bestående av jobb og språkkurs. Imorgen skal vi nyte siste feriedag på stranden!
