Hverdag og sånt
Vi er nå inne i andre uka med jobb og vi begynner å kunne ane litt om hvordan dette året kommer til å bli. Oppstarten var både gøy og utfordrende. Første arbeidsdag for oss gikk ut på å gå rundt i Mataró der det ene senteret ligger for å dele ut flyers om tilbudet vårt. Jeg ble imponert over hvor åpne de var og mange av de som fikk en lapp i hånda, er nå elever på senteret. Selv imamen fra Moskeen i byen har nå begynt på senteret for å ta spansktimer der.
Livet her begynner endelig å ligne litt på hverdag. Etter dager med mye annerledes og nytt, føles det deilig, godt og trygt med litt rutiner.
Vi jobber jo på to sentre som jobber for integrering av arabisk-talende innvandrere. Arbeidet utføres ved at vi på sentrene tilbyr ulike kurs. Vi tilbyr bl.a. spanskkurs på flere nivåer. Nivået på gjestene er veldig varierende. Noen snakker mye spansk, andre kan knapt noen få ord, og noen må til og med lære å skrive. Vi tilbyr også matlagingsklasser der kvinnene som kommer får kunnskap om hvordan de kan lære god og sunn mat, samtidig som de får trent på spansken sin. Ellers har vi også mange aktiviteter for barna. Selv er jeg med å undervise både på lekseklubb, teaterklubb, og flere engelskklasser. Det er både spennende og utfordrende! Særlig utfordrende er lekseklubben. Jeg kan bare ikke nok språk til å kunne forklare oppgavene, også hjelper det jo ikke at flere av bøkene barna bruker er skrevet på katalansk.
Men jeg lærer stadig mer spansk og barna er tålmodige og hjelpsomme på språkfronten, så det skal nok gå bra.
Det er lett å bli litt motløs av mangel språk, utstyr eller hvis en time går dårlig og man føler at ikke barna lærer noen ting. Men vi blir stadig minnet på at det ikke er det som det handler om. Hele grunnen til at vi har sentrene er for å skape relasjoner med de som kommer dit. Punktum finale! For ved å skape relasjoner, får man gode samtaler. Samtaler og relasjoner vi ikke hadde klart å få med disse menneskene om det ikke var for senterne. Og kanskje best av alt, så får vi også muligheten til å dele de gode nyhetene om han vi tror på, noen ganger gjennom ord, og hver dag gjennom handling. Og det er så innmari kult å være med på! Vi har ikke lov til å drive dirkete evangelisering på sentrene, men vi håper og tror at når de møter oss, vil de også kunne få et møte med Guds kjærlighet. Ikke fordi vi er fantastiske i oss selv, men fordi Gud er med oss og i oss ved sin ånd! Og det er ganske kult!
Norwegian Noobs
A NOOB is someone who is lame/idiotic because he is new.
...det er oss da kan man vel si! På mange måter har vi begynt å meste livet som utlendinger i Barcelona. Vi begynner å lære ord og fraser på spansk, vi har også lært å si at vi er norske og derfor ikke forstår, og her om dagen tulla vi på spansk og folk lo! Vi klarer også å finne frem på busser og tbaner, kjøpe ca. riktige matvarer i butikker og vi har utviklet et godt og nært forhold til google maps. Men likevel gjør vi stadige noen feil.
#1 Språket er en utfordring! Jeg syns at noen spanske ord ligner litt på hverandre. For eksempel ligner de spanske ordene for "eple" og "uke" litt for mye. Med andre ord, det gikk ikke så bra da jeg skulle spørre dama i kirka åssen uka hennes hadde vært... Jeg har også lært, på den harde måten,at ordene for "kjæreste" og "ny" ligner. Det kan også være vanskelig å få seg venner og å ha relasjoner med folk når man ikke kan språket. Man blir liksom litt utenfor! Men jeg er ved godt mot! Jeg prøver og feiler og lærer til slutt! :D
#2 Stranda er ikke "bare bare".
Siste feriedag skulle nytes på stranda.
Akkurat denne dagen var det både nasjonal fridag og veldig fint vær. Stranda var altså stappfull! Så da vi ankom stranda så vi bare folk over alt. Etter å ha vandra litt langs strandlinjen fant vi et område som ikke var så folksomt så vi slo oss ned der. Det tok litt tid før vi oppdaget det, men, for å si det sånn, det var mye hud å forholde seg til. Etter litt googling og teksting med ”lokale” innså vi at vi elegant hadde klart å legge oss midt i den delen av stranda som var forbeholdt nudister...
#3 Salsa er heller ikke ”bare bare”
Både jeg og Julie og har tatt noen kurs med salsa i Norge. Det syns vi var veldig gøy så vi besøkte et dansestudio her i byen for å melde oss på kurs. Dama i resepsjonen kunne ikke så mye engelsk og vi kan jo ikke så mye spansk. Vi prøvde derfor å kommunisere at vi hadde danset litt salsa fra før av og lurte på om vi kunne få en prøvetime. Vi la vekt på at vi kun hadde danset salsa LA-style, og at vi godt kunne tenke oss å prøve Cubansk salsa (en annen stil). Hun satte oss på en time som var for folk som hadde danse 2-3 måneder. Fulle av pågangsmot og optimisme gikk vi inn på studioet. En time senere var den positive innstillingen byttet ut med nokså høy puls, pinlige øyeblikk og stressfaktor hundre millioner. Det viste seg at Salsa LA og Salsa Cubana er TO HELT FORSKJELLIGE TING! Vi skal ikke tilbake dit da...
Sunday = funday
Ukas kanskje fineste og desidert mest slitsomme dag er søndagen! Ettersom vi jobber hver søndag kveld med å ha søndagsskolen i den arabiske kirken, er de som leder Puente-teamet veldig opptatte av at vi skal finne oss en menighet der vi kan få påfyll til troa vår. Valget til Julie og meg falt da på Iglesia Capítulo 29 (Etter apostlenes gjerninger som har 28 kaptiler, også er vi det 29, kapittelet). Det ble fort "vår kirke". Vi er både litt rørt og imponerte over hvor godt folk har tatt oss i mot her. Menigheten er annerledes enn de menighetene jeg har gått i tidligere, men jeg føler meg allerede hjemme i denne kirka. Vi ble tatt så godt i mot! Vi kan ennå ikke mye spansk, og mange i kirka er latinamerikanere som ikke kan så mye engelsk. Likevel inviterer de oss med på ALT (Fra eventer, til sightseen, til dansekurs, middag og cellegrupper)! Og de prøver å snakke også prøver vi å snakke også lærer vi av hverandre! Som oftest går vi på gudstjeneste først, så spiser vi middag og drikker kaffe. Deretter henger Julie og jeg en times tid i en koselig park rett ved den arabiske kirken. Livet er godt å leve på søndager i Barcelona.
Så alt i alt er livet godt her! Vi er ofte slitne fordi det er mye informasjon hele tiden og det er frustrerende og vanskelig å skulle kommunisere med så lite språk. I løpet av en dag kan jeg ha vært gjennom hele følelsesregisteret mitt, men det er greit! Jeg har gode folk rundt meg, Gud er med, og jeg vet at jeg er akkurat der han vil ha meg, så da hviler jeg i det!